Om norsk litteratur

Norrøn litteratur

Norge har lang historie hva angår skriving. Vi har skrevet ned ting siden tidenes begynnelse, eller i hvert fall siden begynnelsen av vår egen historie. Ser man langt nok tilbake i tiden, vil man finne norske diktere som var aktive allerede på 800-tallet. Spoler man deretter frem til 1200-tallet, finner man Eddadiktene som ble skrevet ned på Island av norske migranter. Dette er en av hovedkildene til vår eldste kjente mytologi og den såkalte skaldetradisjonen. Kongesagaene og Heimskringla er de to mest kjente verkene fra den tiden, og Historia Norvegiæ var den første store historieboken om Norge som kom ut på latin. Med så lange tradisjoner innen skriftspråk og litteratur generelt er det ikke overraskende at norske forfattere sitter på så mye kunnskap og har en helt egen stil.

Harde tider under Danmark

Etter at Norge ble en del av Danmark på 1300-tallet, var det vanskelig å fortsette utviklingen av den norske litteraturen. Dette regnes som en mørk tid for norsk litteratur, spesielt fordi danskene begynte en fordansking av alt her i landet. Man måtte skrive på dansk om et forlag skulle trykke boken din, og alt som ble skrevet måtte filtreres for nasjonalistiske ideer. Ideen om et uavhengig Norge ble nesten hvisket ut, men på 1800-tallet dukket plutselig en rekke norske forfattere frem. Det er disse som står sentralt i den norske kampen for uavhengighet, og mange mener at vi fortsatt hadde vært en del av Danmark med mindre Henrik Wergeland og hans likesinnede hadde vekket våre drømmer om frihet opp igjen.

Henrik Wergeland

Henrik Wergeland var ikke bare en av de mest kjente norske forfatterne. Han var også en stor mann, en person som satte andre mennesker foran seg selv. Hans utrolige empati og troen på det som er rett vekket nasjonalismen i Norge på en tid når danskene gjorde sitt ytterste for å beholde landet vårt. Henrik Wergeland kom fra en rik familie, og er forresten broren til Camilla Collett. Hans fokus på samfunnet og folkets vilje var uhørt i begynnelsen av det 19. århundret, men takket være mangfoldet av hans fedrelandssanger og salmer fikk nordmenn plutselig en fornyet kjærlighet til Norge. Det var denne kjærligheten som drev oss frem til uavhengigheten i 1814, noe Wergeland hadde drømt om hele sitt liv. Henrik Wergeland skrev en rekke tidløse bøker i sin tid, men de mest kjente er Spaniolen fra 1833, Papegøien fra 1835 og diktsamlingen Den engelske Lods fra 1844.

Henrik Ibsen

Hele verden har hørt om Henrik Ibsen. Snakker man kultur, er det nok denne mannen som har gjort mest for å putte Norge på verdenskartet. Den norske dramatikeren er blant de mest kjente i verden, kun forbigått at William Shakespeare og andre klassikere. Vi har alle hørt om Peer Gynt, Et dukkehjem og Vildanden – kanskje noen av dere til og med har sett stykkene i et teater eller opera? Henrik Ibsen har inspirert en hel generasjon med forfattere og kunstnere, og hans fantastiske dikt fortsetter å røre folk selv nå i det 21. århundret.

Knut Hamsun

Kun tre nordmenn har vunnet Nobelprisen i litteratur gjennom tidene. Den første var Bjørnstjerne Bjørnson, som står bak nasjonalsangen vår «Ja vi elsker». Den andre var Knut Hamsun, og den tredje var Sigrid Undset. Hamsun er trolig den mest kjente av disse, siden hans roman «Sult» har blitt oversatt til en rekke språk og finnes i de fleste bokhandlere verden rundt. Knut Hamsun var mann av sin tid, og hans dype romaner reflekterer livet i Norge (og ellers på jordkloden) fra tiden rundt slutten av det 19. og begynnelsen av det 20. århundret. Knut Hamsun var en spesiell mann, og selv om han hadde noen underlige tanker man ikke helt forstå seg på, skrev han fantastiske bøker som går dypt inn i det norske sinnet.